En film om Hitlers makt....

Nå er det snart juleferie og jeg gleder meg selvfølgelig veldig. Arbeidet på skolen trappes nå forsiktig ned og jeg begynner virkelig å komme i julestemning. I norsk timen nå sist så vi på en film, og den skal vi nå annmelde på bloggene våre. Filmen jeg nå skal anmelde heter Flammen og Citronen og den er basert på virkelige hendelser.Filmen kan faktisk minne litt om den norske Max Manus sukseen, men nå i dansk versjon. Den kom ut i 2008 og det er en dansk action/drama film laget av regissøren Ole Christian Madsen. Aldersgrensen på filmen er 15 år pga en del blod og voldsomme scener. Hovedpersonene kalles Bent Faurschou-Hviid som går under kallenavnet Flammen og Jørgen Haagen Schmith under Citronen og rollene spilles av spilles av de danske skuespillerne Thure Lindhart og Mads Mikkelsen. Kallenavnene kommer av guttenes konstante humørsvingninger og ofte sure humør.

Handlingen i filmen utspeiler seg for det meste i København under 2. verdenskrig. Flammen og Citronen er i en motstandsbevegelse og de kjemper for ett fritt Danmark. I løpet av filmen får Flammen og Citronen hele tiden oppdrag om å drepe forskjellige viktige danske nøkkelpersoner som var nazister. De fikk oppdragene sine av en som het Winther, men i løpet av filmen blir de mer og mer usikker på hvem de kan stole på, og om de gjorde de riktige valgene.

Jeg syntes Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Schmit spiller rollene sine veldig bra. De spiller to virkelige personer som kjempet med livet i spill mot de danske nazistene. I mine øyne spiller de rollene svært godt, de ga meg et godt inntrykk om hvordan disse motstandsguttene var den gang. Skuespillerne er troverdige i sine roller. De gjør filmen spennende og bra samtidig som historien som fortelles er gripende og tema som tas opp er veldig tankevekkende! Jeg tror at denne filmen helt klart vil skap engasjement, den gjorde det i hvertfall for meg. Selv visste jeg ikke mye om motstandsbevegelser, bortsett fra om de norske ”gutta på skaugen”. Så ja, denne filmen er lærerrik. Filmen gir oss bilder av hvordan det var å leve under ett Hitler okkupert land i Skandinavia. Jeg tror denne filmen er bra for ungdommen i dag fordi vi vet for lite om tilstandene under krigen.Filmen forteller oss om et viktig tema. Jeg ville ikke sagt at det var underholdnende, men at den er verdt og se og lærerrik!

bildet er hentet fra:
http://avisen.dk/flammens-familie-kritiserer-storfilm_9317.aspx

en kilde jeg har brukt til å finne informasjon om filmen er :
http://no.wikipedia.org/wiki/Flammen_&_Citronen

Oh, it tears me up....

Denne ukens blogginnlegg handler om lyrikk og sangtekster, og i den sammenhengen skal jeg skrive om sangen Broken Strings som ble utgitt i desember 2008. Jeg har valgt denne sangen av Nelly Furtado feat James Morrison fordi den gir meg mange minner, og jeg liker denne sangen veldig godt. Teksten handler om et kjærlighetsforhold som ikke fungerer, det handler om hvordan to personer glir fra hverandre og om hvordan sannheten gjør vondt. Stemningen som blir formidlet i sangen er ganske trist. Den er preget av at ett kjærlighetsforhold som prøves å reddes, og at to mennesker som egentlig elsker hverandre skal gå videre i livet. Stemmene til Furtado og Morrison er veldig utrykksfulle og man får virkelig et inntrykk av at det er mye følelser i bildet.

Det forutsetter ikke at lytteren har andre forkunnskaper når man hører på denne sangen, siden det heller ikke er særlig vanskelig å få med seg budskapet.
I sangen brukes det ikke rim, men det brukes litt repitisjon både i versene og refrengene. Nelly Furtado og James Morrison synger til hverandre, og de gir språklige bilder. Som for eksempel. ” Oh the truth hurts” og “Oh it tears me up”. Bare ved å se disse linjene fra sangen får man et inntrykk om at dette handler om et kjærlighetsforhold, og man danner seg bilder.
Sammenhengen mellom musikk og tekst er god. Teksten er trist, den er preget av triste og følelsesladet stemmer og det glir da godt sammen med musikken. Gitar er det instrumentet som er mest brukt antagligvis, sammen med trommer og litt piano. Versene er veldig rolige, men når man kommer til refrenget stiger stemningen i sangen. Man får et inntrykk om at man er ved beslutningens ende, dette er et slags vendepunkt og høydepunkt i sangen.Teksten rommer ikke samfunnskritikk i noen grad.

Har du ikke hørt denne sangen før eller fikk du lyst til å høre den igjen trykk her:

Videoen er fra youtube

bildet hentet fra flickr